foto: G A Eilertsen |
Nok en gang skal vi legge til ny tag i bloggen: -2017-. Siden vi var på Granca i vinterferien kom bruken av tagen seint på året i forhold til vår praksis og preferanse. Ikke nok med det; påskeblogginga blir gjort med blikk inn i bakspeilet. Ledige timer ble brukt til strikking og ikke tasting. Mer om det senere.
Vinterdvalen avsluttet
Utpå kvelden palmelørdag entret vi gulstugan etter en grei men lang kjøretur med stort scooterslep. Snille grannen Kjell hadde ryddet snø og brøytet gårdsplass, så adkomst og parkering var uproblematisk. Etter utpakking ble fint lite gjort annet enn å lage taco og få varmen opp i stugan. Varmen kom fort og kjøreturen seg inn – en sliten gjeng endte foran TV-n.
Forberedelser og adspredelser
Palmesøndag ble huset satt i påskestand og kyllinger, påskeharer og påskehekser fikk fri utfoldelse blant interiøret. Etter handling i Kalix fortsatte vi påskeforberedelsene hjemme. Eggelikør kokt og kake stekt. Det ble middag med opphavet som ankom på ettermiddagen. Soivasen var god, rabarbraschnapsen - egenprodusert sådan- var modnet gjennom vinteren og ble også rubrisert som god. Det samme gjaldt den innovative appelsinkaka og eggelikøren. Minstemann ble satt på ideer om bursdagsgaven fra besteforeldrene – noe som sysselsatte intellektet hans fram til åpning to dager senere. Vi ble også involvert i dette – helt ufrivillig. Nina og arvingene i skolstugan drakk kaffe sammen med oss. En trivelig start på påska!
Startskudd for
påska – gjensyn med familie og naboer
I begynnelsen av den stille uke handlet det om strikking
av kyllingluer – som skulle være en del av «uniformen» til påskiaden.
Skolfrugan tok utfordringa og startet strikking under veiledning. Hun strikket
gubben sin lue, mens gulfrugan forsynte tantebarn, egne barn, skolstugans barn
samt seg selv og gubben med lue. (Resten får til neste år – produksjonen vedvarer!)
Når frugene ikke strikket sammen, ble vi gjerne pratende foran TV. Med gode
dataforhold og dårlige tv-signal, ble epletvboksen og NRK-appen flittig brukt.
Særlig NRK-arkivet; flere sesonger med Marve Fleksnes ble underholdning for
flere generasjoner. Den godeste Fleksnes skapte alt fra gapskratt til
forundring, de aller yngste kjente han ikke godt fra før. I tillegg fikk vi
gjensyn med «Benoni og Rosa» som har tålt tidens tann sånn måtelig. Gutta
prøvde scooteren på isen og kom til at det ikke var optimale forhold, selv om
minstemann fikk snørekjøre litt med snowscoot. Isen var hard og kjølinga dårlig
uten sånne dingser som kover opp snø til kjøling. Gubben fikk seg en skitur i «el-ljus
sporet» slik at skiene ikke dro uprøvd hjem. Eldstemann drev fysisk fostring
sammen med skolstugans arving, på idrettsplassen. Frugan var i rekonvalsesens
og gjorde minst mulig fysisk.
12-årsdag – Hurra!
(Dessverre gikk fotografen bananas i matfatene og glemte å fotografere skolstugans gjester i denne anledning. De ankom sist etter et ikke helt vellykket forsøk på å avbilde festdeltakerne - de ser ut som de har solgt smør og ikke fått betaling...)
Snartur i Luleå
Dagen etter dro vi til Lule – selv om det var den første
(og eneste viste det seg) soldagen gjennom hele uka. For å få kabalen til å gå
opp måtte det bli bytur denne dagen, selv om gutta nok hadde lyst til å dra på
isen med scooteren. Første stopp var Storheden der vi bl a gjorde unna innkjøp
til påskiaden sammen med skolstugans folk som vi kjørte sammen med. Skolgubbens
strenge treningsregime forhindret han fra turen, noe han sikkert angret på nå
han skjønte at vi hadde spist lunsj på Waldorf inne i sentrum.
En lang dag på farten
Langfredag var lang, innholdsrik og trivelig!
Ferdigstilling av strikkeluer kombinert med komitemøte for frugene bak
påskiaden. Deretter trivelig bursdagsfeiring og fika hos Lena og Kjell, med
mange gode kaker. På kvelden var det tradisjonelt påskelam i rødstugan hos
bestemor og bestefar med tantefolket. God mat og tett selskap. I alle fall
under middagen. Vi flyttet oss etter hvert ut mer luftige gemakker i stua der
kaffe og kaker ble servert. Påskespekket fikk sitt denne dagen også!
Finalen: Påskiaden
Påskeaften handlet om Påskiaden 2017. Der deltok arvingene
fra gul-, skol- og rødstugan samt gjestene fra Tørestugan. De eldste arvingene
avanserte i år til funksjonærkorpset som i år var større enn antall aktive
utøvere. Skolfrugan sto for åpningsseremonien og gulfrugan for snorklipping. De
fleste hadde fått «uniform» i form av kyllinglue. Neste år satser vi på at
produksjonen har nådd alle. Det var laget flotte skilt og stasjoner og artige
leker. Lekene handler mest om å delta og skal favne vidt aldersmessig. Man gjør
så godt man kan! Hovedkomiteen hadde bommet litt på fastsettelse av idealtid på
posten der man skulle komme seg rundt gulstugan med en potet i skje på
idealtid. Vi hadde satt idealtid til 4 min og 35 sekunder. På vanlig gange gjør
man dette på et knapt minutt. Neste år må vi prøve først!! Postene besto ellers
i å sette fjær høyest i et tre, blåse fløyte «lisa gikk til skolen» med
mariekjeks i munnen, hale på grisen, flest såpebobler på en sverddragning,
ringspill, skihoppere i par – utslagingskonkurranse. Premien og siste
fellesøvelse var å slå på piñjata og den slo an! Etter øvelsene var det kaffe,
kakao, bål, pølser, marsmallows osv i bålgropa ved skolstugan. En kald, men
hyggelig stund.
På kvelden var det duket for enda mer påskelam. Denne gangen en joint venture med skolstugans folk. Nydelig langtidsstekt kjøtt, tapaspotetene som aldri ble laget tidligere i uka, bakte sjalottløk, glaserte rotgrønnsaker og en fantastisk saus. Etterfulgt av bringebærmousse og sjokolademousse laget av Nina. Siste rest av eggelikør ble prikkevert. Rødstugans folk kom over på kaffe, grannen Monica kom også i kveldinga. En hyggelig stund der vi seremonielt avsluttet Påskiaden med å tenne kinesiske lykter å sende til himmels. De steg høyt og gikk langt denne klare fine kvelden. Vakkert!
"Pakk og farvel" - hjemvei
Tradisjon tro var vi på fika hos Monica før vi tok på
hjemvei tidlig på søndag. Før det var vi innom hos opphavet og tantefamilien.
Hos Monica fikk vi hilse på nyfødt tilskudd på familietreet; en flott liten
mann som mormor med rette kan være stolt av.
Siden vi nå hadde et utrolig stort slep som vi nesten ikke hadde hatt nytte/glede av var det ikke mer enn rimelig at vi fylte det litt ekstra med et rasjonelt og godt begrunnet IKEA-stopp på hjemveien. Turen hjem gikk fint. I Skibotn var det elge-treff; vi traff ikke mindre enn 9 på en kort strekning. Heldigvis bare 2 på veien og de så vi tidsnok.