Ved å kjøre Sverige på langs fikk vi likevel sett mye, og en ting er sikkert: har Norge mye stein og berg så har Sverige uendelig mye skog! Men det var mye fint og se også, jo lenger sør, jo mer og se på.Vi kom "seint" i gang, litt over 9 på morrakvisten. Første stopp på turen var Skellefteå der kompisen til største arvingen ble gjenforent med foreldrene på campingen. Han hadde vært på besøk hos oss i noen dager.
Noen mil senere ble det stopp i Umeå for lunsj. Det er en by som vi skulle sett mer av. Der var det flott! Og været var egentlig alt for fint til å sitte i bil. Vi endte opp på MAX midt i byen, et kompromiss mellom store og små. Alle liker burger, - udiskutabelt.
Etter Sundsvall kom Stockholm opp som alternativ på skiltene, - det var veldig motiverende! Da vet man at man har tilbakelagt store deler av strekningen. Når man starter i nord og skal sørover navigerer man etter skilt med Sundsvall på.
Rett før Gävle hadde vi neste store stopp, med beinstrekk, kaffe etc. i Söderhamn. Der hadde vi utsikt til Oscarsborg, et utsiktstårn på toppen av åsen. Velkjent symbol for stedet. Fint!
 |
| Foto: google |
Ikke lenge etter tok vi av E4 og inn på R243. Veien videre gikk gjennom Mora, Fagersta, Karlskoga, Kristinehamn og til Karlstad.
 |
| Verdens største dalahest i Avesta utenfor Mora |
Innen vi nådde Karlstad var det skumring og temperaturen hadde falt til nederste del av 20-tallet. Og godt var det - det var en evig kamp i bilen om airconditioninnstillingene. I solsteiken på varme dager (som på turen 28-30 grader) krever det litt guffe på apparatet før effekten når gutta i baksetet. De vil derfor ha full trøkk. Framme er det slitsomt å sitte i kaldblåsten lenge, særlig for sjåføren - som under hele turen var gubben (selv om frugan kunne og ville kjøre). Gubben ville helst ha kaldlufta ned på føttene for å slippe blåsten. Det var smertefullt for frugans barføtter i lengden - så det ble en evig runddans med av/på, opp/ned osv.
Fra Karlstad var veien kort til Säffle, og derfra var det bare kilometer igjen til målet. Og det fant vi etter vert Anders gode instrukser. Så vakkert å kjøre opp alléen til et opplyst hus i skumringa. Vi ble vel mottatt av vertskapet og deres firbeinte.
Veien hjem ble ganske lik -noe mer skyet og ikke fullt så varmt. Vi tok løs på formiddagen og hadde sola i ryggen det meste av turen, og denne gang fikk gubben mest smake solsteiken på sin side og tok gjerne blåsten fra AC. Vi stoppet for lunsj i Fagersta før Gävle og innsmettet på E4.
Turen nordover forløp uten de store begivenheter - reisefølget var lei av kjøring og den forventningsfulle glade spiriten hadde forlatt doningen, egentlig..
Rett nord av Sundsvall sto en bil i full fyr i motsatt kjørefelt - halve bilen var overtent og flammene sto høyt. Det så veldig dramatisk ut. Vi kunne ingenting gjøre på en trafikkert vei med dobbelt fil nord og sør, det var ikke mulig å krysse veien for å komme til unnsetning. Bilen så forøvrig tom ut, det lille glimtet vi så - vi valgte å ikke stoppe å "glane". For guttene ble dette et av de største minnene fra turen.
 |
| Örnsköldsvik - fargerikt Tinghus (foto Torjus) |
Ostehøvel nær veibanen!! Ved Ånäset i Vesterbotten. Verdens største, faktisk. Den symboliserer veien inn i "osteriket". Den er designet av kunstneren Jörgen Holmström.
 |
| Foto i fart, av Torjus |
 |
| fra google |
Enda mer kunst ved veien; granittinnstallasjon i Bjästa 2 mil sør for Örnsköldsvik, "Arch" av kunstneren Claes Hake. Laget av bohusgranitt, buene er de lengste granittblokkene som er brutt i Sverige.
 |
| bilde: www.natterlundsminnefond.se |
Vi hadde beinstrekk i Skellefteå seint på kvelden. Så var det "rak-fyran" til stugan.
Vi var hjemme mellom 1 og 2. Fra Skellefte og hjem kjørte vi i et stemningsfullt landskap - skumring, dis, og måne. Mye vakrere enn bildet gjengir."Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur" - iallefall etter at kjøreslitasjen hadde lagt seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar