mandag 29. mai 2017

En slags himmelfart

Himmelspretthelga var det duket for årets andre tur til stugan. I Sverige heter den velsignede torsdagen før innklemtfredag "Kristi himmelferd". Vi hadde vår egen himmelferd på en måte - dog uten en hellig messias.


For å presisere - gulstugans gubbe gjorde "himmelferd" på taket. Med lift fra Lappbäcken... Ikke så bibelsk altså. Men djevelsk utfordrende og farlig - særlig å se på. Årsaken til dette tablået er sommerens taksskift som ble forberedt i langhelga ifm himmelsprett. Gamle taksteiner ble tatt ned og lagt i traktorvogna som granne Kjell så snilt hadde plassert på akkurat rett plass. Det avdekket gamle fuglereder, morken takpapp og et og annet hull i taket i tillegg til noen morkne bord i undertaket. Mye å rette på og liten tid å gjøre det på. I og med at eldste arving var hjemme og frugan er fritatt fra arbeid i høyden ble gubben alene om dette arbeidet. Nesten. Granne Kjell var titt og ofte og hjalp til. På avstand kunne de ligne litt på en gammel barne-tv klassiker: To gode naboer.


























Bestemor og bestefar var i rødstugan. De traff vi på den første av himmelferddagene - torsdag. Siden vi kjørte etter arbeid onsdag, sov de søtt da vi kom fram. De hadde ordnet varmtvann og varme i huset, så vi led slett ingen nød. Vi fikk brunch på platten denne første morgenen. En herlig måte å starte oppholdet på. Gubben kunne ikke spise fort nok, siden Kjell hadde fått både lift og vogn i husveggen ville han opp på taket å starte. Vi andre derimot nøt sola og varmen og kaffen. En snill stund i vårsola - de har vi hatt få av i år. Dagen bød ellers på gjensyn med Trocadero og deres pizza utpå ettermiddagen - sammen med skolstugans fruge og flicka. Vi nøt også godt av "søndagsåpen" coop, slik at vi fikk fylt kjøleskap og brødskuff.




 

 



Fredag tenkte skolfrugan og gulfrugan at det var fint å forlate arbeidsområdet og de små og dra på IKEA et lite ærend eller tre. Det viste seg at vi hadde en handleliste som gjorde det nødvendig med stopp også på Rusta, Ica, El-giganten, Team Sportia og Systemet. Vi spiste hyggelig lunsj hos Kamprad og fikk fylt bilen til randen. 5 timer senere satte vi kursen hjem, men på turen fant vi ut at vi hadde glemt noe viktig til kvelden og måtte dermed innom Kalix og handle mer. Ingen del av seansen ble dokumentert med bilder og det er litt synd. Men man tager hvad man haver, en huskelapp/skisse til bruk på flere av stedene vi var innom..


De huskelappene som ligger i fotoarkivet i telefonen blir ikke glemt hjemme. Ikke så vakkert å se på, men akk så praktisk!











På kvelden inviterte vi Monika på fika - hun hadde hatt 60-årsdag siden sist. Bestemor og bestefar var også invitert. Skolfrugan og gulfrugan fikk bakt hhv tårta og kake (Monika har lært oss at tårta har krem og kake er tørrere). Med vin og ost og noen kanapeer i tillegg ble det et ok taffel. En hyggelig kveld. Jubilanten var dessverre ganske nedsyltet i forkjølelse og gikk tidlig hjem. Ikke lenge etter ble det kveld på oss også - dagen hadde krevd oss.






















Lørdag ble gubben ferdig på taket, med provisoriske løsninger som vi håper holder til vi kommer ned på sommerferie og får lagt nye takplater. Det gav oss tid til en tur til Kalix og nye innkjøp. På ettermiddagen var vi bedt på middag hos bestemor og bestefar. Hjemmelaget fenalårssuppe og bløtkake! Herlig! 


























Ambisjonen (som sprakk) var å ikke spise så mye. Vi skulle ha pizzagjester til kvelden. Lena og Kjell samt Willy og Elisabeth. Vi laget flere typer pizza for å være sikker på at vi traff smaker som alle likte - med to stekebrett og mye å gjøre i innspurten, klarte kokketeamet å svi tacopizzaen til minste arvings store misnøye. Flaut og artig. En av gjestene trodde det var sjokoladekake og det flirte vi godt av. Men sulten er en god kokk og maten gikk ned. Vinen var god og selskapet lett og hyggelig - dette er stugelivet!  Best av alt er at det endelig klaffet å få Elisabeth og Willy innlemmet i "middagsklubben".Heller ikke denne kvelden endte i de små timer. Vi hadde hjemveien (og værmeldinga om 20 cm nysnø-på sommerdekk) i bakhodet. 
























Søndag var vi innom rødstugan og drakk kaffe med bestemor og bestefar før vi dro. Skolstugans jenter lå foran oss i løypa og meldte veiforhold til oss. Det var ingen snø på veien - heldigvis. Men landskapet forøvrig fikk mer enn et melisdryss.

Til sist noen bilder fra roadtripen - snap'en er fra hjemvei, resten fra turen ned til stugan. Den viser en stor elv som har gått langt over breddene og druknet jorder, enger og trær i sin iver på å vise elveisen til havs. Sent men godt! Måtte sein og trasig vår gi oss en super sommer!!

 


fredag 28. april 2017

Tilbakelent påske

foto: G A Eilertsen

Nok en gang skal vi legge til ny tag i bloggen: -2017-. Siden vi var på Granca i vinterferien kom bruken av tagen seint på året i forhold til vår praksis og preferanse. Ikke nok med det; påskeblogginga blir gjort med blikk inn i bakspeilet. Ledige timer ble brukt til strikking og ikke tasting. Mer om det senere.


Vinterdvalen avsluttet
Utpå kvelden palmelørdag entret vi gulstugan etter en grei men lang kjøretur med stort scooterslep. Snille grannen Kjell hadde ryddet snø og brøytet gårdsplass, så adkomst og parkering var uproblematisk. Etter utpakking ble fint lite gjort annet enn å lage taco og få varmen opp i stugan. Varmen kom fort og kjøreturen seg inn – en sliten gjeng endte foran TV-n.

Forberedelser og adspredelser
Palmesøndag ble huset satt i påskestand og kyllinger, påskeharer og påskehekser fikk fri utfoldelse blant interiøret. Etter handling i Kalix fortsatte vi påskeforberedelsene hjemme. Eggelikør kokt og kake stekt. Det ble middag med opphavet som ankom på ettermiddagen. Soivasen var god, rabarbraschnapsen - egenprodusert sådan- var modnet gjennom vinteren og ble også rubrisert som god. Det samme gjaldt den innovative appelsinkaka og eggelikøren. Minstemann ble satt på ideer om bursdagsgaven fra besteforeldrene – noe som sysselsatte intellektet hans fram til åpning to dager senere. Vi ble også involvert i dette – helt ufrivillig. Nina og arvingene i skolstugan drakk kaffe sammen med oss. En trivelig start på påska!


      
      




Startskudd for påska – gjensyn med familie og naboer
I begynnelsen av den stille uke handlet det om strikking av kyllingluer – som skulle være en del av «uniformen» til påskiaden. Skolfrugan tok utfordringa og startet strikking under veiledning. Hun strikket gubben sin lue, mens gulfrugan forsynte tantebarn, egne barn, skolstugans barn samt seg selv og gubben med lue. (Resten får til neste år – produksjonen vedvarer!) Når frugene ikke strikket sammen, ble vi gjerne pratende foran TV. Med gode dataforhold og dårlige tv-signal, ble epletvboksen og NRK-appen flittig brukt. Særlig NRK-arkivet; flere sesonger med Marve Fleksnes ble underholdning for flere generasjoner. Den godeste Fleksnes skapte alt fra gapskratt til forundring, de aller yngste kjente han ikke godt fra før. I tillegg fikk vi gjensyn med «Benoni og Rosa» som har tålt tidens tann sånn måtelig. Gutta prøvde scooteren på isen og kom til at det ikke var optimale forhold, selv om minstemann fikk snørekjøre litt med snowscoot. Isen var hard og kjølinga dårlig uten sånne dingser som kover opp snø til kjøling. Gubben fikk seg en skitur i «el-ljus sporet» slik at skiene ikke dro uprøvd hjem. Eldstemann drev fysisk fostring sammen med skolstugans arving, på idrettsplassen. Frugan var i rekonvalsesens og gjorde minst mulig fysisk.
  
    

12-årsdag – Hurra!




  
Minstemanns bursdag ble feiret midt i uka, dagen etter den egentlige dagen. Tantefamilien kom sent på bursdagen og vi ville ha dem med på feiringa. Den ble tapas med bidrag fra de deltakende stuger etterfulgt av kaffe og kaker fra gulstugan. Vi ble mange til bords, så selskapet ble delt i et ungdomsbord og et voksenbord. Tapasbordet var innbydende med mange godbiter og falt i smak hos alle – noen forspiste seg kraftig. Det er et tegn på at maten er god! Kakene sørget for å holde spekklaget tykt og godt gjennom flere dager.



























(Dessverre gikk fotografen bananas i matfatene og glemte å fotografere skolstugans gjester i denne anledning. De ankom sist etter et ikke helt vellykket forsøk på å avbilde festdeltakerne - de ser ut som de har solgt smør og ikke fått betaling...)


Snartur i Luleå
Dagen etter dro vi til Lule – selv om det var den første (og eneste viste det seg) soldagen gjennom hele uka. For å få kabalen til å gå opp måtte det bli bytur denne dagen, selv om gutta nok hadde lyst til å dra på isen med scooteren. Første stopp var Storheden der vi bl a gjorde unna innkjøp til påskiaden sammen med skolstugans folk som vi kjørte sammen med. Skolgubbens strenge treningsregime forhindret han fra turen, noe han sikkert angret på nå han skjønte at vi hadde spist lunsj på Waldorf inne i sentrum.






















En lang dag på farten
Langfredag var lang, innholdsrik og trivelig! Ferdigstilling av strikkeluer kombinert med komitemøte for frugene bak påskiaden. Deretter trivelig bursdagsfeiring og fika hos Lena og Kjell, med mange gode kaker. På kvelden var det tradisjonelt påskelam i rødstugan hos bestemor og bestefar med tantefolket. God mat og tett selskap. I alle fall under middagen. Vi flyttet oss etter hvert ut mer luftige gemakker i stua der kaffe og kaker ble servert. Påskespekket fikk sitt denne dagen også!



Finalen: Påskiaden
Påskeaften handlet om Påskiaden 2017. Der deltok arvingene fra gul-, skol- og rødstugan samt gjestene fra Tørestugan. De eldste arvingene avanserte i år til funksjonærkorpset som i år var større enn antall aktive utøvere. Skolfrugan sto for åpningsseremonien og gulfrugan for snorklipping. De fleste hadde fått «uniform» i form av kyllinglue. Neste år satser vi på at produksjonen har nådd alle. Det var laget flotte skilt og stasjoner og artige leker. Lekene handler mest om å delta og skal favne vidt aldersmessig. Man gjør så godt man kan! Hovedkomiteen hadde bommet litt på fastsettelse av idealtid på posten der man skulle komme seg rundt gulstugan med en potet i skje på idealtid. Vi hadde satt idealtid til 4 min og 35 sekunder. På vanlig gange gjør man dette på et knapt minutt. Neste år må vi prøve først!! Postene besto ellers i å sette fjær høyest i et tre, blåse fløyte «lisa gikk til skolen» med mariekjeks i munnen, hale på grisen, flest såpebobler på en sverddragning, ringspill, skihoppere i par – utslagingskonkurranse. Premien og siste fellesøvelse var å slå på piñjata og den slo an! Etter øvelsene var det kaffe, kakao, bål, pølser, marsmallows osv i bålgropa ved skolstugan. En kald, men hyggelig stund.


























På kvelden var det duket for enda mer påskelam. Denne gangen en joint venture med skolstugans folk. Nydelig langtidsstekt kjøtt, tapaspotetene som aldri ble laget tidligere i uka, bakte sjalottløk, glaserte rotgrønnsaker og en fantastisk saus. Etterfulgt av bringebærmousse og sjokolademousse laget av Nina. Siste rest av eggelikør ble prikkevert. Rødstugans folk kom over på kaffe, grannen Monica kom også i kveldinga. En hyggelig stund der vi seremonielt avsluttet Påskiaden med å tenne kinesiske lykter å sende til himmels. De steg høyt og gikk langt denne klare fine kvelden. Vakkert!























"Pakk og farvel" - hjemvei
Tradisjon tro var vi på fika hos Monica før vi tok på hjemvei tidlig på søndag. Før det var vi innom hos opphavet og tantefamilien. Hos Monica fikk vi hilse på nyfødt tilskudd på familietreet; en flott liten mann som mormor med rette kan være stolt av.





















Siden vi nå hadde et utrolig stort slep som vi nesten ikke hadde hatt nytte/glede av var det ikke mer enn rimelig at vi fylte det litt ekstra med et rasjonelt og godt begrunnet IKEA-stopp på hjemveien. Turen hjem gikk fint. I Skibotn var det elge-treff; vi traff ikke mindre enn 9 på en kort strekning. Heldigvis bare 2 på veien og de så vi tidsnok.