Rødstugan bredvid

I fjor sommer bodde søte gamle Lilly i det røde huset ved siden av. Det var en smal sti i blåbærkrattet mellom eiendommene. Guttene (og vi) var stadig over hos Lilly på fika, hun serverte alltid nystekte kardemummesnurrer. I vinter gikk Lilly bort, nesten hundre år og mett av dage.

Både stugans folk og kårfolket feiret påsken i stugan. For kårfolkets del endte det med huskjøp den dagen Lillys hus ble avertert for salg. I den grad det går an å kjøpe hus på impuls - var dette et sådant. De hadde mindre enn ett år i forveien satt opp kårstugan ved gulhuset, og tanken på egen eiendom hadde ikke vært nevnt.

Rødstugan sett fra veien ved oss

Bestemor og bestefar gjorde et røverkjøp; - et fint og godt vedlikeholdt hus i et fantastisk fortreffelig nabolag! Det var bare litt utvendig maling og litt reparasjon av vinduer som var nødvendig å få gjort. Ja, og så rive loftskjøkkenet og få det omgjort til soverom. Men det er kurant tidsfordriv for nevenyttige pensjonister med allverdens tid og ny-entusiasme som godseiere. Det er stort sett overflatene som skal byttes; vinyl og tapet. Ellers er det litt småpyssel for håndverkere, type rørlegger og elektriker - men det ingen presserende behov.

Over: fra tida etter overtakelsen

Under: juli, loftskjøkkenet rives

Denne sommeren har falurød eksteriørmaling stått i fokus - frugan har forlengst kommet ut av tellinga på antall strøk med rødmaling. Det som er sikkert er at "topcoaten" er creme de la creme med silikon i - malinga er garantert å skal skinne til eierne er ca 100 år! Strategien er at det skal gjøres en gang og for alltid. Onkel Geir har fått svingt malerkosten etter at de ankom bruket. Bestefar maler ikke i høyden - det ble onkels lodd. HMS finnes ikke på svenske småtorp. Her ble 3 stiger tyvkoblet sammen, med kraftig svai, for å rekke øverst opp mot raftkassene. I en periode ble tilhengern brukt som stillas/platt for stigene. Nå er jobben heldigvis gjort, og alle lemmer er i behold og ekstremitetene er ikke brukket.



Rødstugan har også sin andel av besøk, dog  mest av den interne familiære sorten. Vi i gulstugan er over flere ganger pr dag, og guttene definerer tilhørighet til begge leire på dagtid. Tante, onkel og barna Petter og Kaja har vært sommergjester hos bestemor og bestefar i rødstugan i flere uker. Det har også medført tett trafikk mellom husene. De har hatt "Bio" hos bestefar på dagtid, og go'nattfilm i gulstugan på kvelden. Rødstugan har den største TVn. Den ser ut som et bidrag fra hjelpemiddelsentralen på det bitelille antikke radiobordet som det står på. Få, foruten frugan, synes å plages av sånne detaljer. Ungene foretrekker den store TV på dagtid, og det er mer enn greit.

Rødstugans folk har invitert til flere grillmiddager, heldigvis! De er per tiden de eneste som har grill. Verdens minste grill, antakelig. Den ser ut som en engangsgrill på lange ben! Grillkofferten med "grillutstyr" har større overflate enn grillen. Liten og rar! Pussig nok har den klart å preparere mat for 10 personer: Med DEN lille grillflaten er det et under på Jesusnivå! Ja, og det var fisk vi fikk - vesterålsk sei. Etter uker med korv og burger, kan man få religiøse hang når man blir traktert med fersk fisk fra hjemlige farvann. Sammenligningen er derfor helt på sin plass.

Middag ute, på langbord, med hele familien samlet er trivelig. Bestemor og bestefar har funnet tid og anledning til dette et par ganger under sommeren. Det er litt av en prestasjon, tatt i betraktning at vi er mange med ulik agenda og diverse besøk. Desto triveligere!

Barna på torpet har fisket en del sammen, med onkel Geir som troppleder og gubben som assistent. Ingen fisketur uten fangst - ved et par høve har abboren endt som filét på steikepanna. Etter sigende en god steikfisk. Ungene setter nok selve fiskinga høyere enn konsum av eventuell fangst. Det å få napp og hale iland fisk er storartig og det blir fort konkurranse om å flest og størst. Barna i rødstugan har vel vunnet de tevlingene, selv om "fiskaronkel" har bidratt slik at alle har fått fangst. Håkon og nabogutten Johan har fisket en del alene, med og uten båt. De har kost seg skikkelig "på sjyen", selv om fangsten har vært sultihjel.

De har ikke bare fisket, de har gjort mange hyss og spist en million is. Kaja introduserte de andre guttene for fastboende Alfred. Han er en trivelig gutt som vi håper å se hver gang vi er i stugan. Kaja er forresten å finne i alle hus i nabolaget der det står firbente og bjeffer på utsia. Forstå det den som vil...

Petter oppsøker ingen bjeffende frivillig. Han har derimot sett gul og rødstugan som ett stort torp som han bor på. Han velger så ofte som mulig å overse at han ikke har hatt full akkredittering i gulhuset, og sniker seg inn der. Både huset og han har det best med følge - det er mye farlig verktøy "deponert" rundt i gulhuset. Det har falt han særlig tungt for brystet at han ikke har fått sett kveldsfilm sammen med de andre, større barna - og det kan man ha sympati for. Aldri lett å være minst!

Nå er Petter, Kaja, onkel og tante dratt hjem - med bilen full av ferie. Neste år kommer de tilbake, den minste er fortsatt minst MEN likevel mye større. Kanskje vil oppgavene fordele seg annerledes mellom ungene neste år..?

Bestemor og bestefar sitter alene igjen på torpet. De nyter roen og venter på blikkenslageren - det kan ta sin tid og det gjør ingenting. Tid har de nok av, og de har nok å fylle tida med. Det gode liv!!

Rødstugans folk - bestefar og bestemor