Endelig i Gulstugan!

2020 - Koronaåret - har vært spesielt for oss på flere måter. Tilgangen til stugan vært stengt fra mars og fram til september. Både påskeferie og sommerferie ble avviklet uten opphold i gulstugan. I i tillegg mistet vi bestefar i rødstugan bredvid i juni. Savnet av han merkes veldig godt her.💗

Torsdag ettermiddag, etter jobb og visning (leilighet største arving) - pakken frugan og gubben i bilen og satte kurs til stugan via Riksgränsen. En stor men nødvendig omvei siden Finland hadde stengt grensen. Skikkelig ergelig at det skulle skje akkurat når Sverige var blitt gult. Uansett godt å være på stugetur, altfor lenge siden sist. Nina og Amalie lå noen timer foran oss i løypa med skolstugan som mål. Etter en lang tur, med mye skodde og dårlig sikt fra Gällivarre kom vi fram i halvtretida på natta. Det var varmt og godt i huset. Huset sto slik vi forlot det etter vinterferien - ingen avvik i noen rom. Deilig!

Fredag ble det grundig gjennomgang av huset og telefonrådgiving til eldste arving som fikk tilslag etter bud på leiligheta vi så på dagen før. Siden det var dårlig med proviant i heimen dro vi tidlig til Happis for påfyll av flere slag; IKEA, Systemet og ICA for å nevne noen. Lunsj på Gobs place med Nina og Amalie.

Vi ble positivt overrasket over smittevernet, de praktiserte 1,5 meter og håndsprit var tilgjengelig med få meters mellomrom. Like trygt som hjemme og det var godt!

Det var liten bruk for middag etter lunsjen hos Gob. Det ble heller ost, vin og kjeks med Nina. Trivelig og godt å ta igjen noe av det tapte. Kvelden ble ung, kjøreturen satt enda i kroppen.

Lørdag fortsatte arbeidet med å få uteområdene i orden, raking og klipping av gress. For ikke å glemme luking av gress i det som skulle ha vært en gruset innkjørsel. Frugan fikk også satt ut noen hagemøbler. Det var varmt og fint i været, ingen grunn til ikke å nyte indian summer med dertil passende drikk på terrassen. Rødstugan ble også utsatt for inspeksjon, med tante (ny eier) på facetime. Også der var alt i skjønneste orden. 

 

Det ble en tur til Kalix for proviantering før kvelden kom. Da ble det reunion med Monkan, Nina kom også - vi koste oss med ost og kjeks.

Vi fikk fortsette med gårdsarbeid på søndag. Det ble vannblemmer, arbeidshansker til tross, på kontorhendene som bruke riva. Vi var buden i middag hos Elisabeth og Willy. I kveldinga trasket vi med bare armer og åpne sko dit sammen med Nina og Amalie. Vi fikk servert helt fantastisk nydelig lammesteik. En veldig trivelig kveld - godt å være samlet igjen. 

Mandag bar det i tyttebærmarka tidlig. Vi hadde mange ting å gjøre og liten tid å gjøre det på. På vel en time fant Nina og frugan hver sin 5 liter med lingon. Gubben var gått lenge i forveien, etter å ha fylt bærplukkeren med en kombo av blåbær og tyttebær - noe han ikke fikk ha over i storbøtta. Han tok renskejobben etterpå. Senere samme dag bar ferden til Storheden og Lule. Mio hadde ikke det vi var ute etter så det ble skikkelig bomtur. Trøsta ble en saftig god burger på Bastard Burger før vi vendte nesen tilbake til stugan. På kvelden kom Kjell innom - nok et trivelig gjensyn.

Tirsdag tok vi på hjemvei kl 10, med Nina og Amalie hakk i hel. Vi tok veien over Morjärv, som vi ikke hadde prøvd før. Felles stopp i Kiruna der vi spiste på Frasses og gjorde siste Harryhandel. Minste arving hadde mange ting på handlelista vi fant ingenting av det. Det ble nesten raka vegen hem etter det. En sving innom Narvik og tur over Hålogalandsbrua siden tunellen var stengt var nest siste hinder. Bjerkvik og servicestop siste. Vel hjemme i kveldinga, skjønt enige om at turen over Kilpis er mye bedre. Uansett - vi er fornøyd med å ha fått vært i stugan og vi har satt stor pris på å treffe kjente og kjære der. Denne våren har lært oss at vi ikke kan ta noe for gitt.

Vi håper på ny stugetur i høstferien - over Kilpis!

   

Reisebrev fra Rhodos

Frugan har over flere år prøvd å få tantefamilien med til syden. Der har de aldri vært. I fjor i august bar arbeidet frukter og det ble bestilt tur sammen. Hele året har vi gledet oss. For å kunne innestå for det vi har sagt om syden, og for hotell, klima, mat og standard valgte vi samme reisemål som vi i gulstugan hadde hatt året før. Fint å reise direkte fra Luleå - kort tur for oss som er annerledes vant.

Rhodos bød selvsagt på sol og varme. Vi kom oss fort med taxi fra flyplassen og var ved hotellet lenge før bussen som lager kø i innsjekken. Vi ble tildelt bungalow vegg i vegg med markterasse og havsutsikt. Det var ikke mange meterne fra terassen til stranda.

 

Førstereisfarerne var fornøyd med losjiet og glad var vi. Siden reisen hadde startet på nattmorran, ble første måltid lunsj. Den tok vi i restauranten ved bassenget. Reisa og våkenatta setter spor. Tantefamilien hadde det fint og var mest overrasket over lydnivået på sirissene. De mente det var verre enn flystøyen. (Hotellet nær flyplass og luftkorridor).

    

    

Dagene gikk fint. Mye god mat, soling og bading. Litt shopping også. Et par turer til gamlebyen. Onkel var opptatt av den heldigvis, for det er frugan også - der blir man ikke lei. Tantegutten er preget av å ha tatt de fleste sjøbadene sine i brakkvannet på Frevis, det trenges en del overtalelse å få han i havet. Vel uti syntes han nok at vannet var godt og varmt, men han likte overhodet ikke at det bølget i munnen hans og at det var salt! Han foretrakk bassenget, men lot seg lokke med når vi gikk i samlet flokk.

Noen i tantefamilien - nevner ikke navn - ble like rød i skinnet som i håret og måtte tilbringe litt tid i skyggen. Kom fram i sola når den var på det sterkeste et par dager før vi fikk innprentet motsatt praksis. Mulig det var derfor naturen la inn solfilter i form av skyer og regn en av dagene - helt ulikt klimaet på Rhodos - første gang det regnet i juli på 25 år ifl drosjesjåfør. Vi brukte nemlig regnværsdagen på enda en tur i gamlebyen. Fint det - men drosjekaos uten like, vi var ikke de eneste som tenkte bytur i regnværet.

  

  

  

 

  

  

  

  

Tantefamilien hadde med seg en lei forkjølelse i bagasjen, den preget nok oppholdet deres litt, selv om de holdt motet oppe og ikke gikk glipp av noe. Synd!

Ellers en fin og vellykket tur. Ny tur planlagt til samme sted om to år. Vi gleder oss 😎

Sommer i stugan!

Seinferie for oss denne gangen. Vi ankom lørdag 6. juli. Sikkert tidlig for andre, men for oss som ofte tar ferie fra St Hanshelga er begynnelsen av juli seint.

De første dagene går til å installere seg i ferieheimen og få hagen sommerlig. Siden bestemor har vært veldig syk denne våren har verken vi eller de vært her på vårtur. I år fikk vi ikke gleden av deres hagearbeid hos oss. Monika fikk ei lokal jente til å klippe gresset for oss, rødstugan og skolstugan. Heldigvis - det ville blitt høyonn om det skulle stått urørt til vi kom. 

Vår seine ankomst gjorde at sommerblomstene ble kjøpt på dumpingsalg - sesongslutt rett og slett. Vi fikk mye og det tok tid å plante. Det meste ble satt i klynger slik at naboene som skulle vanne fikk en lettere jobb. 

   

Også drivbenken ble fylt med salat og urter. En vårløk hadde overvintra og sto stor og frodig sammen med nyplantede puslinger. Ellers fikk vi lagt store fliser under sittegruppa ved drivbenken, de hadde vi med fra Norge.

Trekløveret vårt skulle til Rhodos i første stugeuka sammen med tantefamilien i rødstugan bredvid. Selv om det var sol og fint vær, var sommernettene enda kalde - natta vi alle sammen kjørte til Kallax til sydenflyet var kald og skarp. Det merket vi godt, sydenkledde som vi var.

Påskeferie!

Denne påsken ble annerledes. Hverken skolstugan eller rødstugan var å finne til påskefeiring, det ble dermed ingen Påskiade eller frekventering mellom husene. Roligere påske enn på lenge altså.

De ble likevel en fin og rolig feiring. Sola var ikke fraværende, og frugan fikk bruke energi på å måkke frem platten som lå under 1 meter snø. Guttene var på isen med scooter sammen med naboene.

Vi fikk også med oss påskbuffeen på Frevis sammen med Lena og Kjell med familie. Trivelig!

Påska oppsummeres i bilder:

Bordets gleder:

  

  

  

Himmelfint:

  

   

Snøfri terasse:

  

  

  

Prommis i finværet:

  

  

  

Stuegrisene:

   

   

Fra bilekspedisjoner:

 

Oppbrudd: