Endelig i Gulstugan!

2020 - Koronaåret - har vært spesielt for oss på flere måter. Tilgangen til stugan vært stengt fra mars og fram til september. Både påskeferie og sommerferie ble avviklet uten opphold i gulstugan. I i tillegg mistet vi bestefar i rødstugan bredvid i juni. Savnet av han merkes veldig godt her.💗

Torsdag ettermiddag, etter jobb og visning (leilighet største arving) - pakken frugan og gubben i bilen og satte kurs til stugan via Riksgränsen. En stor men nødvendig omvei siden Finland hadde stengt grensen. Skikkelig ergelig at det skulle skje akkurat når Sverige var blitt gult. Uansett godt å være på stugetur, altfor lenge siden sist. Nina og Amalie lå noen timer foran oss i løypa med skolstugan som mål. Etter en lang tur, med mye skodde og dårlig sikt fra Gällivarre kom vi fram i halvtretida på natta. Det var varmt og godt i huset. Huset sto slik vi forlot det etter vinterferien - ingen avvik i noen rom. Deilig!

Fredag ble det grundig gjennomgang av huset og telefonrådgiving til eldste arving som fikk tilslag etter bud på leiligheta vi så på dagen før. Siden det var dårlig med proviant i heimen dro vi tidlig til Happis for påfyll av flere slag; IKEA, Systemet og ICA for å nevne noen. Lunsj på Gobs place med Nina og Amalie.

Vi ble positivt overrasket over smittevernet, de praktiserte 1,5 meter og håndsprit var tilgjengelig med få meters mellomrom. Like trygt som hjemme og det var godt!

Det var liten bruk for middag etter lunsjen hos Gob. Det ble heller ost, vin og kjeks med Nina. Trivelig og godt å ta igjen noe av det tapte. Kvelden ble ung, kjøreturen satt enda i kroppen.

Lørdag fortsatte arbeidet med å få uteområdene i orden, raking og klipping av gress. For ikke å glemme luking av gress i det som skulle ha vært en gruset innkjørsel. Frugan fikk også satt ut noen hagemøbler. Det var varmt og fint i været, ingen grunn til ikke å nyte indian summer med dertil passende drikk på terrassen. Rødstugan ble også utsatt for inspeksjon, med tante (ny eier) på facetime. Også der var alt i skjønneste orden. 

 

Det ble en tur til Kalix for proviantering før kvelden kom. Da ble det reunion med Monkan, Nina kom også - vi koste oss med ost og kjeks.

Vi fikk fortsette med gårdsarbeid på søndag. Det ble vannblemmer, arbeidshansker til tross, på kontorhendene som bruke riva. Vi var buden i middag hos Elisabeth og Willy. I kveldinga trasket vi med bare armer og åpne sko dit sammen med Nina og Amalie. Vi fikk servert helt fantastisk nydelig lammesteik. En veldig trivelig kveld - godt å være samlet igjen. 

Mandag bar det i tyttebærmarka tidlig. Vi hadde mange ting å gjøre og liten tid å gjøre det på. På vel en time fant Nina og frugan hver sin 5 liter med lingon. Gubben var gått lenge i forveien, etter å ha fylt bærplukkeren med en kombo av blåbær og tyttebær - noe han ikke fikk ha over i storbøtta. Han tok renskejobben etterpå. Senere samme dag bar ferden til Storheden og Lule. Mio hadde ikke det vi var ute etter så det ble skikkelig bomtur. Trøsta ble en saftig god burger på Bastard Burger før vi vendte nesen tilbake til stugan. På kvelden kom Kjell innom - nok et trivelig gjensyn.

Tirsdag tok vi på hjemvei kl 10, med Nina og Amalie hakk i hel. Vi tok veien over Morjärv, som vi ikke hadde prøvd før. Felles stopp i Kiruna der vi spiste på Frasses og gjorde siste Harryhandel. Minste arving hadde mange ting på handlelista vi fant ingenting av det. Det ble nesten raka vegen hem etter det. En sving innom Narvik og tur over Hålogalandsbrua siden tunellen var stengt var nest siste hinder. Bjerkvik og servicestop siste. Vel hjemme i kveldinga, skjønt enige om at turen over Kilpis er mye bedre. Uansett - vi er fornøyd med å ha fått vært i stugan og vi har satt stor pris på å treffe kjente og kjære der. Denne våren har lært oss at vi ikke kan ta noe for gitt.

Vi håper på ny stugetur i høstferien - over Kilpis!