En slags himmelfart

Himmelspretthelga var det duket for årets andre tur til stugan. I Sverige heter den velsignede torsdagen før innklemtfredag "Kristi himmelferd". Vi hadde vår egen himmelferd på en måte - dog uten en hellig messias.

For å presisere - gulstugans gubbe gjorde "himmelferd" på taket. Med lift fra Lappbäcken... Ikke så bibelsk altså. Men djevelsk utfordrende og farlig - særlig å se på. Årsaken til dette tablået er sommerens taksskift som ble forberedt i langhelga ifm himmelsprett. Gamle taksteiner ble tatt ned og lagt i traktorvogna som granne Kjell så snilt hadde plassert på akkurat rett plass. Det avdekket gamle fuglereder, morken takpapp og et og annet hull i taket i tillegg til noen morkne bord i undertaket. Mye å rette på og liten tid å gjøre det på. I og med at eldste arving var hjemme og frugan er fritatt fra arbeid i høyden ble gubben alene om dette arbeidet. Nesten. Granne Kjell var titt og ofte og hjalp til. På avstand kunne de ligne litt på en gammel barne-tv klassiker: To gode naboer.

Bestemor og bestefar var i rødstugan. De traff vi på den første av himmelferddagene - torsdag. Siden vi kjørte etter arbeid onsdag, sov de søtt da vi kom fram. De hadde ordnet varmtvann og varme i huset, så vi led slett ingen nød. Vi fikk brunch på platten denne første morgenen. En herlig måte å starte oppholdet på. Gubben kunne ikke spise fort nok, siden Kjell hadde fått både lift og vogn i husveggen ville han opp på taket å starte. Vi andre derimot nøt sola og varmen og kaffen. En snill stund i vårsola - de har vi hatt få av i år. Dagen bød ellers på gjensyn med Trocadero og deres pizza utpå ettermiddagen - sammen med skolstugans fruge og flicka. Vi nøt også godt av "søndagsåpen" coop, slik at vi fikk fylt kjøleskap og brødskuff.

 

 

Fredag tenkte skolfrugan og gulfrugan at det var fint å forlate arbeidsområdet og de små og dra på IKEA et lite ærend eller tre. Det viste seg at vi hadde en handleliste som gjorde det nødvendig med stopp også på Rusta, Ica, El-giganten, Team Sportia og Systemet. Vi spiste hyggelig lunsj hos Kamprad og fikk fylt bilen til randen. 5 timer senere satte vi kursen hjem, men på turen fant vi ut at vi hadde glemt noe viktig til kvelden og måtte dermed innom Kalix og handle mer. Ingen del av seansen ble dokumentert med bilder og det er litt synd. Men man tager hvad man haver, en huskelapp/skisse til bruk på flere av stedene vi var innom..

De huskelappene som ligger i fotoarkivet i telefonen blir ikke glemt hjemme. Ikke så vakkert å se på, men akk så praktisk!

På kvelden inviterte vi Monika på fika - hun hadde hatt 60-årsdag siden sist. Bestemor og bestefar var også invitert. Skolfrugan og gulfrugan fikk bakt hhv tårta og kake (Monika har lært oss at tårta har krem og kake er tørrere). Med vin og ost og noen kanapeer i tillegg ble det et ok taffel. En hyggelig kveld. Jubilanten var dessverre ganske nedsyltet i forkjølelse og gikk tidlig hjem. Ikke lenge etter ble det kveld på oss også - dagen hadde krevd oss.

Lørdag ble gubben ferdig på taket, med provisoriske løsninger som vi håper holder til vi kommer ned på sommerferie og får lagt nye takplater. Det gav oss tid til en tur til Kalix og nye innkjøp. På ettermiddagen var vi bedt på middag hos bestemor og bestefar. Hjemmelaget fenalårssuppe og bløtkake! Herlig! 

Ambisjonen (som sprakk) var å ikke spise så mye. Vi skulle ha pizzagjester til kvelden. Lena og Kjell samt Willy og Elisabeth. Vi laget flere typer pizza for å være sikker på at vi traff smaker som alle likte - med to stekebrett og mye å gjøre i innspurten, klarte kokketeamet å svi tacopizzaen til minste arvings store misnøye. Flaut og artig. En av gjestene trodde det var sjokoladekake og det flirte vi godt av. Men sulten er en god kokk og maten gikk ned. Vinen var god og selskapet lett og hyggelig - dette er stugelivet!  Best av alt er at det endelig klaffet å få Elisabeth og Willy innlemmet i "middagsklubben".Heller ikke denne kvelden endte i de små timer. Vi hadde hjemveien (og værmeldinga om 20 cm nysnø-på sommerdekk) i bakhodet. 

Søndag var vi innom rødstugan og drakk kaffe med bestemor og bestefar før vi dro. Skolstugans jenter lå foran oss i løypa og meldte veiforhold til oss. Det var ingen snø på veien - heldigvis. Men landskapet forøvrig fikk mer enn et melisdryss.

Til sist noen bilder fra roadtripen - snap'en er fra hjemvei, resten fra turen ned til stugan. Den viser en stor elv som har gått langt over breddene og druknet jorder, enger og trær i sin iver på å vise elveisen til havs. Sent men godt! Måtte sein og trasig vår gi oss en super sommer!!