Stugans Journal: Forberedelser til "sommerleir"

Eller arbeidsleir, hvis man skal kalle spade for spade. Og det skal man jo. Årets stugesommer startet ved Sankthans og varer kun tre uker. Mål nr 1 for sommeren er å få på nytt tak og forhåpentlig nyte noen gode sommerdager med feriegjestene som kommer om en uke for å hjelpe oss med taket.

Arbeidet med taket startet allerede i himmelspretten da de gamle taksteinene ble fjernet og undertaket inspisert. Etter inspeksjon ble det konkludert med at undertaket var i dårlig forfatning. Arbeidet måtte derfor gjøres helt fra grunn; - nytt undertak først, så lekter og sløyfelekter før takplatene kunne monteres. I tillegg kom en liten reparasjon/bytte av trevirket under undertaket - det hadde fått hull og råtnet i et lite område.

Første uka gav kun doser "summerfeelin". Mye gråvær og nedbør og temperaturer på 12-16 grader de første dagene i oppholdet, dermed tok det flere dager å få hagen i skikk. Vanskelig å klippe plen (les: høyonn) med vått gress. Som hjemme bar grøntområdene rundt stugan bar preg av en kraftig forsinket vår - verken hegg eller syrin var ferdigblomstret til vi kom ned Sankthansdagen. Det sedvanlige salget på sommerplanter var dermed forsinket og vi fikk i år kjøpe planter på fullpris for en gangs skyld. Det gjorde ingenting med kvaliteten forresten!

Mygga var av samme grunn heller ikke kommet seg i sving, noe vi merket på bilen allerede på transportetappen ned til stugan. Turen ble gjort etter gubbens jobb lørdag, med slep på doningen. Dvs etter jobb og etter bursdagsfeiring av gubbens søster.

Gubben og eldste arving delte om kjøringa. Arvingen trakk korteste strå og fikk kjøre den verste veistrekningen skulle det vise seg. Vi var advart mot veiarbeid på finsk side og tok derfor over til svensk Karesuando for å unngå milevis med grusvei og lysregulerte strekninger. Det viste seg å være en kardinalfeil. Ikke bare er strekninga mellom Karesuando og Svappavara øde og uten radiodekning, den har et smalt gammelt lappeteppe av en vei med skjøre overgrodde veiskuldre. Her trillet bilen sakte og kupeen var preget av radiosilence, ja med unntak av hylene hver gang arvingen fikk et "rallyhopp" over hiv i veien. Ved Kätkäsuando gav vi opp og svingte over til Kolari på finsk side. Det medførte et par ekstra mil å krysse akkurat der, noe som ikke gikk upåaktet hen. Det var langt på natt før vi landet i vår ljuva gula hem.

Søndag ble sovmorgon, utpakking, vasking og orientering. På kvelden ble vi budt av bestemor og bestefar på middag på Frevisøren. Nye koster der i år også. Nå med bedre kjøkken enn på lenge. De har fått utviklet meny av den prisvinnende veikroa/restauranten "Roady" i Tøre. God mat og sjarmerende uerfarent serveringspersonell. Dette blir veldig bra!

Uka gikk med til hagearbeid og forberedelser til taksskiftet. Stillaser ble satt opp på begge sider av huset, disse ble leid og lånt ved hjelp av grannen Kjell og Monika. Målet for gubben og arvingen (de eneste to i huslyden med mot til å gå på taket) var å få undertak på plass, slik at lektring og platelegging kunne gjøres i uka med hjelp.

På en av finværsdagene i uke 1 fikk vi også hyggelig besøk av Veronica, Hedda og Snorre. Sistnevnte var barnehagekompis med minste arving. De har vært på besøk for mange år siden og fant veien når de på nytt var på våre trakter. Et svært hyggelig besøk, det vil også minstemann være enig i - særlig etter at den første sjenansen la seg. Torjus hadde vært uten selskap av jevnaldrende en uke da besøket kom - Amalie seilte med Christian Radich og Kaja og Petter var ikke kommet enda. Fanny var samtidig innom en snabbsveng - hyggelig å se henne også lenge siden sist. Torjus og Snorre møttes ikke mere denne sommeren (forhåpentlig nye gjensyn i feriene som kommer) - vi ventet våre feriegjester dagen etter og hadde planer med dem.