Normalisert sommertilværelse

Siste uka i ferien. Stille i huset, gjestene og eldstemann har dratt. Taket er stort sett ferdig. Kun pusk gjenstår. Stillasene skal ned og sola skal nytes. Ting skal på plass og normalen skal inntas.

Allerede før gjestene dro startet vi planlegginga av velkomst for nabo Einar som fylte 50 7. juli. Det måtte jo markeres. I Oulu fikk vi kjøpt ballonger og girlander og hjemme hadde vi jo megastor pappkartong som kunne bli store fine plakater. Tanteungen Kaja fikk jobben med å skrive på plakatene og startet arbeidet lørdag. Onkel Geir malte rødstugan så det var god tilgang på pensel og maling også. Praktisk! Underveis hadde vi fått brakt i dagen at skolstugans folk ikke ville være på plass før sent på søndag - dessverre for våre gjester som da kun vi delta i planleggingen.

Søndag ble brukt til å rigge på plass plakater ballonger og girlander på jubilantens garasje og stuga. Det ble riktig så fint og vi var sikker på at markeringen og velkomsten innerst inne ville bli satt pris på. Nå kom jubilanten med følge så sent at vi ikke fikk med oss reaksjonen ved ankomst. Men litt oppstuss ble det.

Innimellom alt annet fikk gubben ordnet kosmetikken og takrennene på taket og rigget ned stillasene. Det siste til frugans begeistring. Etter litt kosting og spyling kunne igjen 1. soldekk bekles med lounggruppen. Herlig!

   



Nabo Karl var alene i sin stuga og skulle felle trær før sjefen tiltrådte uka etter. Gubben og Geir bidro med drahjelp i fellingsøyeblikkene for å få landet de store trærne på trygt vis. Gjennom uka har bakhagen blitt lysere og lysere og flisekutteren/kverna hos Karl&co har gått seg varm. Kontrasten er stor til andre enden av Skolgatan der skyggefyrsten kaster lange ettermiddagsskygger over hele grannlaget. De gir ikke skygge hos eieren bare hos alle de andre. Lenge lever egoismen...not!

Skolfrugan og gulfrugan har gjenopptatt daglige spaserturer - i år langs el-ljussporet til Gölihatten. Nydelig tur med en sving ned til vannet og gapahuken for å forlenge ruta. En dag prøvde vi scooterleden fra Krokträskvägen til Gölihatten. Den var fin til å begynne med, men endte i et stort parti med steinur som måtte forseres. Deretter skog med mosebunn (og usikkert grunnlag) og kampesteiner som måtte forseres. Strabasiøs tur, men bekreftet at vi har koll på retningen og at vi rutevalgene vi gjorde førte oss rett til gapahuken slik som vi trodde. Siden underlaget var så vanskelig ble dette den ene turen i denne scooterleden. Vi finner nye utfordringer neste år!

Siste uka fant vi også tid til en tur på Trocadero - minstemann sin favorittplass. Han fisket nesten hver dag sammen med fetter Petter og Amalie. I år har Torjus vært heldig med fangsten og har fått mye og stor fisk. Det meste har gått levende ut i sjøen igjen, men storgjedda ble med hjem. Den fileterte og stekte onkel Geir. Alle som ville fikk smake. Gjedda smakte godt, og var lik kveita i konsistens. Kjøttaktig altså, men mye bein.

Innimellom alle andre gjøremål fikk vi flikket litt på den nyanlagte plenen mot skolstugan. Den har kun grodd flekkvis og med mye ugress i groen. Gresfrøene har muligens vært få og gamle og jorda uren og hard. Vi fikk lagt i ny "toppdressing"og sådd litt. Frugan fikk også hjelp med å flekke torva bort mellom lillstugan og nyhagen. Der ble det først lagt duk, så steinmel fra området ved boden/sjåen og deretter lagt skiferplater. Reint og fint og uten mulighet til å bli overgrodd. Fint å stå der å sanke urter fra "urtehagen". Lækkert!

Med skolstugans folk og rødstugans ungfolk ble det ekspedisjon til Lule og storheden midt i uka - på en dag som ikke var så sommerlig. På storheden ble barna etter eget inderlig ønske plassert på 360Trampolinecenter - til en times hopping på trampoliner. Voksne slapp å sitte som gissel for store barn og vi fikk dermed gjort unna ærend. Vi hadde ærend både på plantesenter og på gubbdagisbutikk. Som vanlig gjorde vi turen innom sentrum og buffetlunsj på Waldorf.  Smedjan ble også besøkt og også der gjorde vi planlagte ærend ifm 50-årsfika i skolstugan dagen etter.

I 50-årsfikan hos Einar traff vi mye kjentfolk og fikk nydelige kaker, kaffe og prosecco. Ved ungdomsbordet gikk det særlig unna på dekorative, gode fruktspyd.

Fra en annen gutteartig aktivitet tidligere samme dag, Rallycross.

Fredag kveld var det duket for nok et forsøk på forsnorskning av nabolaget. Lena og Kjell, Pia, Micke og Monika kom på hvalkjøttmiddag hos oss. Micke og Pia hadde ikke smakt sorten før. Etter sigende likte de maten, selv om de ikke spiste så mye som beregnet. Restene fikk rødstugans ungfolk prikkevere.

Siste kvelden i ferien dro vi med resten av nabolaget på Skjærgårdsbuffet på frevis. Den var mye mat og god mat. Og annet enn fisk for de som foretrakk det. Småfolket spilte minigolf på campingen før vi vendte nesen hjem for nedpakking av sommerferien.

Feriegjester i sommerleiren

I kveldinga fredag kom gjestene Beate og Yngve til stugan. De hadde året forut tilbudt seg å hjelpe til med taklegginga. På den måten at gubbene sto på taket og damene ved grytene eller ved solsengene. 

Det var jo en utrolig god deal som vi takket ja til. Nå viste jo historien at solsenger ble vel optimistisk; solkroken på 1. soldekk var okkupert av stillas (i tillegg til å være full av smuss, mose og skit fra gammeltaket - det regnet stadig gammelt rusk fra oven) i tillegg til at værgudene bare på enkelte dager innfridde bikiniværønsket.

Gjestene fikk hjemmelaget pizza til sein middag - inntatt innomhus. Det ble tidlig kveld første dagen og dette satte standard for resten av oppholdet. Dagen etter ble det takjobbing for gutta og soling og kokkelering på jentene. Beate føyde seg inn i takarbeidsstokken og malte vindskibord og takrennebord.

   

Gjestene hadde med marinert kvalkjøtt. På kvelden ble det dekket langbord på terassen og nydelig middag ble inntatt i godt selskap. Bestemor og bestefar spiste sammen med oss. Sola stekte godt til langt på kveld, så denne kvelden satt vi lenge ute. Da det omsider ble kaldt og vi gikk inn - kom trøtta over arbeidsfolket og det ble sivil leggetid lørdagskveld til tross.

   

Uka gikk slik; gubbene (og gutten) jobbet på taket - kom ned å spiste, gikk på taket igjen. Etter middag ble det hvile og kveldene ble sosiale.  Frugene gikk på Gölihatten - en slags "bootcamp" for å få litt fysisk fostring mellom måltidene (som var gode og store).

  

       

Utenom overnevnte rutine var vi innbudt på fika i rødstugan hos bestemor og bestefar. Bløtkaker og lefser mm. Tantefamilien var ankommet og vi fikk hilst på dem. Frugene fikk også trukket om sofaen i stua, siden trekket var klar for vask/rens. Det lå flere trekk å velge mellom på loftet og valget falt på et ubrukt rosa trekk som ikke tidligere har blitt akseptert av enkelte i huslyden. Reaksjonen på det rosa trekket var blandet. Fra å vekke sjenanse til ikke bli lagt merke til. Det har nå gått seg til og trekket blir værende på fram til neste år - selv om det ikke er 100 % match med interiøret forøvrig. Vi var iallefall enige om at trekket sto i stil med årets rosatrend og at div t-skjorter ble "kamuflasjeantrekk" i sofan.
    

      

 

Tirsdag formiddag dro gutta til Happis på go-cart etter sterke og inderlige ønsker fra minstemann. Han hadde lagt opp til å slå de store gutta i kappløp - hvilket han også klarte. De spise lunsj på Max før hjemvei. Jentene dro til Frevisøren og spiste lunsj ute på nederste soldekk nærmest stranden. Et hyggelig avbrekk.

Onsdag ettermiddag var det ny tur. Denne gang bare voksne, shopping i Happis. Frugene satt bak og drakk et ørlite glass vin på turen - så lite at det var tomt før vi nådde E4, men godt likevel. Feriegjestene fikk gjort unna noen av innkjøpene som sto på harryhandellista.

Takarbeidet hadde god progresjon, og butikken som skulle levere taket hadde bestilt feil type tak. Dermed måtte nytt tak produseres (KAMI - lokal produsent) og forsinkelsen var et faktum. Mens vi ventet på takplatene tok vi en dagstur til Oulu med gjestene våre. 

Oulu var grå, kalt og lite inntakende denne dagen. Til alt overmål var Stockman lagt ned og lokalet sto som en spøkelsesgård i sentrum. Vi visste jo at de skulle legge ned, men hadde fortrengt tidspunktet. Gutta fant imidlertid et nytt kjøpesenter som var nesten like bra. Litt mindre merkebutikker/sektorer og litt større utvalg (kjente kjedebutikker). Stamrestauranten leverte som sedvanlig prima lammekjøtt selv om det også her var gjort endringer ved at ny kokk hadde endret resepten. Nytt av året var at også gubben fikk nyte Efez til lammet, guttungen kjørte hele veien hjem til Baskeri.

  

 

På tur hjem fra Oulu fikk vi telefon om at takplatefabrikken hadde fått feil med maskinene og at det muligens ikke kunne levere riktige takplater fredags morgen slik planlagt. Dette var litt krise fordi Yngve (arbeidshest på taket) skulle dra hjem søndag. Det var viktig å få levert platene før helgen mens vi enda hadde arbeidshjelp. Eldste arving Håkon hadde øynet mulighet til å få hjemmealenetid ved å følge Beate og Yngve hjem. Dessuten var stillas og lift var leid ut uka. Ulidelig spennende og ergelig. Ny telefon fulgte - det kunne se ut som at de skulle kunne få levert takplatene direkte til oss fredag ettermiddag. Da måtte platene være produsert før fabrikkportene stengte kl 15 slik at butikken kunne hente dem og frakte dem til oss.

Fredag i god tid før lunsj var plutselig bilen med takplatene der! Jubel!! Hjertet datt på plass, i trygg forvissning om at taket ville bli ferdig innen gjestene/mannskapet dro hjem. Håkon var også veldig lettet. Arbeidet med takplatene gikk fort, særlig etter at granne Kjell hadde gitt råd om å utsette justering til flere plater var festet sammen. Wille kom innom på fika, han campet i nærheten og fikk gleden av å bivåne ny-taket og arbeidet. Den gleden delte han med de øvrige naboene.
   

I løpet av lørdag var alle platene på plass. Sikringstauene rullet inn og gårdsplassen ryddet for kapp. Resultatet var flott - veldig pent tak! Frugan er så fornøyd med å ikke ha fraveket opprinnelig bestilling av steinsatte stålplater og at vi tok risikoen som forsinkelsen medførte. Glatt tak hadde ikke blitt like pent og praktisk.

    

Lørdag kom også Katrine; Johnny og Eirik innom på fika. De var på tur hjemover med nyinnkjøpt bil til eldstemann. Så hyggelig når kjenninger stikker innom. På kvelden var det duket inne for "festmiddag". And sto på menyen. Et herlig måltid men en dempet, sliten gjeng (dessverre ikke dokumentert). Gutta hadde jobba på høygir for å bli ferdig denne dagen og bar preg av en uke med arbeid og solsteik i høyden.

Søndag strålte sola mot oss mens morrakaffen ble inntatt på nedre terassedekk. Feriegjestene gjorde seg klar for hjemvei. Evig og inderlig takknemlig for hjelpa og besøket og ønsket vi dem vel hjem og velkommen tilbake når som helst. Tusen takk Beate og Yngve!