søndag 9. juli 2017

Feriegjester i sommerleiren

I kveldinga fredag kom gjestene Beate og Yngve til stugan. De hadde året forut tilbudt seg å hjelpe til med taklegginga. På den måten at gubbene sto på taket og damene ved grytene eller ved solsengene. 

Det var jo en utrolig god deal som vi takket ja til. Nå viste jo historien at solsenger ble vel optimistisk; solkroken på 1. soldekk var okkupert av stillas (i tillegg til å være full av smuss, mose og skit fra gammeltaket - det regnet stadig gammelt rusk fra oven) i tillegg til at værgudene bare på enkelte dager innfridde bikiniværønsket.

Gjestene fikk hjemmelaget pizza til sein middag - inntatt innomhus. Det ble tidlig kveld første dagen og dette satte standard for resten av oppholdet. Dagen etter ble det takjobbing for gutta og soling og kokkelering på jentene. Beate føyde seg inn i takarbeidsstokken og malte vindskibord og takrennebord.

   
















Gjestene hadde med marinert kvalkjøtt. På kvelden ble det dekket langbord på terassen og nydelig middag ble inntatt i godt selskap. Bestemor og bestefar spiste sammen med oss. Sola stekte godt til langt på kveld, så denne kvelden satt vi lenge ute. Da det omsider ble kaldt og vi gikk inn - kom trøtta over arbeidsfolket og det ble sivil leggetid lørdagskveld til tross.

   


Uka gikk slik; gubbene (og gutten) jobbet på taket - kom ned å spiste, gikk på taket igjen. Etter middag ble det hvile og kveldene ble sosiale.  Frugene gikk på Gölihatten - en slags "bootcamp" for å få litt fysisk fostring mellom måltidene (som var gode og store).

  
       
































Utenom overnevnte rutine var vi innbudt på fika i rødstugan hos bestemor og bestefar. Bløtkaker og lefser mm. Tantefamilien var ankommet og vi fikk hilst på dem. Frugene fikk også trukket om sofaen i stua, siden trekket var klar for vask/rens. Det lå flere trekk å velge mellom på loftet og valget falt på et ubrukt rosa trekk som ikke tidligere har blitt akseptert av enkelte i huslyden. Reaksjonen på det rosa trekket var blandet. Fra å vekke sjenanse til ikke bli lagt merke til. Det har nå gått seg til og trekket blir værende på fram til neste år - selv om det ikke er 100 % match med interiøret forøvrig. Vi var iallefall enige om at trekket sto i stil med årets rosatrend og at div t-skjorter ble "kamuflasjeantrekk" i sofan.
    


      




















Tirsdag formiddag dro gutta til Happis på go-cart etter sterke og inderlige ønsker fra minstemann. Han hadde lagt opp til å slå de store gutta i kappløp - hvilket han også klarte. De spise lunsj på Max før hjemvei. Jentene dro til Frevisøren og spiste lunsj ute på nederste soldekk nærmest stranden. Et hyggelig avbrekk.

















Onsdag ettermiddag var det ny tur. Denne gang bare voksne, shopping i Happis. Frugene satt bak og drakk et ørlite glass vin på turen - så lite at det var tomt før vi nådde E4, men godt likevel. Feriegjestene fikk gjort unna noen av innkjøpene som sto på harryhandellista.


Takarbeidet hadde god progresjon, og butikken som skulle levere taket hadde bestilt feil type tak. Dermed måtte nytt tak produseres (KAMI - lokal produsent) og forsinkelsen var et faktum. Mens vi ventet på takplatene tok vi en dagstur til Oulu med gjestene våre. 

Oulu var grå, kalt og lite inntakende denne dagen. Til alt overmål var Stockman lagt ned og lokalet sto som en spøkelsesgård i sentrum. Vi visste jo at de skulle legge ned, men hadde fortrengt tidspunktet. Gutta fant imidlertid et nytt kjøpesenter som var nesten like bra. Litt mindre merkebutikker/sektorer og litt større utvalg (kjente kjedebutikker). Stamrestauranten leverte som sedvanlig prima lammekjøtt selv om det også her var gjort endringer ved at ny kokk hadde endret resepten. Nytt av året var at også gubben fikk nyte Efez til lammet, guttungen kjørte hele veien hjem til Baskeri.


  


 







På tur hjem fra Oulu fikk vi telefon om at takplatefabrikken hadde fått feil med maskinene og at det muligens ikke kunne levere riktige takplater fredags morgen slik planlagt. Dette var litt krise fordi Yngve (arbeidshest på taket) skulle dra hjem søndag. Det var viktig å få levert platene før helgen mens vi enda hadde arbeidshjelp. Eldste arving Håkon hadde øynet mulighet til å få hjemmealenetid ved å følge Beate og Yngve hjem. Dessuten var stillas og lift var leid ut uka. Ulidelig spennende og ergelig. Ny telefon fulgte - det kunne se ut som at de skulle kunne få levert takplatene direkte til oss fredag ettermiddag. Da måtte platene være produsert før fabrikkportene stengte kl 15 slik at butikken kunne hente dem og frakte dem til oss.

Fredag i god tid før lunsj var plutselig bilen med takplatene der! Jubel!! Hjertet datt på plass, i trygg forvissning om at taket ville bli ferdig innen gjestene/mannskapet dro hjem. Håkon var også veldig lettet. Arbeidet med takplatene gikk fort, særlig etter at granne Kjell hadde gitt råd om å utsette justering til flere plater var festet sammen. Wille kom innom på fika, han campet i nærheten og fikk gleden av å bivåne ny-taket og arbeidet. Den gleden delte han med de øvrige naboene.
   






I løpet av lørdag var alle platene på plass. Sikringstauene rullet inn og gårdsplassen ryddet for kapp. Resultatet var flott - veldig pent tak! Frugan er så fornøyd med å ikke ha fraveket opprinnelig bestilling av steinsatte stålplater og at vi tok risikoen som forsinkelsen medførte. Glatt tak hadde ikke blitt like pent og praktisk.

    

Lørdag kom også Katrine; Johnny og Eirik innom på fika. De var på tur hjemover med nyinnkjøpt bil til eldstemann. Så hyggelig når kjenninger stikker innom. På kvelden var det duket inne for "festmiddag". And sto på menyen. Et herlig måltid men en dempet, sliten gjeng (dessverre ikke dokumentert). Gutta hadde jobba på høygir for å bli ferdig denne dagen og bar preg av en uke med arbeid og solsteik i høyden.












Søndag strålte sola mot oss mens morrakaffen ble inntatt på nedre terassedekk. Feriegjestene gjorde seg klar for hjemvei. Evig og inderlig takknemlig for hjelpa og besøket og ønsket vi dem vel hjem og velkommen tilbake når som helst. Tusen takk Beate og Yngve!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar